Felles fakta

april 15, 2010 at 8:50 am 1 kommentar

På medlemsmøtet i går orienterte økonomiutvalget kort om sitt arbeid. Stikkordene fra  det første innlegget står nedenfor.

På møtet kom det også opp spørsmål om studenttallene ved de to høyskolene. Jeg har nå hentet ut en del relevant informasjon fra DBH og publisert den på regnearket HiO, HiAk og høyskolene.

Aldersfordeling

Noen hovedpunkter er:

  • Aldersfordelingen for studentene ved HiO og HiAk er svært ulike. HiAk rekrutterer i særlig grad (godt) voksne studenter.
  • For HiAk som helhet ligger medianen rundt  36 år, mens HiO ligger rundt 25.
  • Den avdelingen som virkelig skiller seg ut, er den yrkesfaglige, der studentenes medianalder ligger rundt 42 år.

Jeg har lagt inn en enkel indeks – som rett og slett er forholdet mellom de tre yngste og de tre neste aldersgruppene – for å vise forskjellene merllom høyskoler og avdelinger.  Ungdomsindeksen er [(16-29)/(30-44)]

Studenttall

Studenttallet kan beregnes på ulike måter. Snakker vi om antall personer eller antall helårsekvivalenter (HEK)?

  • Studentvolumet uttrykkes best som HEK, synes jeg. Der viser tallene at de to høyskolene hadde omtrent samme totale vekst – ca. tjue prosent – fra 2003 til 2009.
  • Tallene som oppgis for våren 2010 er imidlertid svært forskjellige. HiO fortsatte å voksen, fra 121 til 127 prosent av basisåret 2003, mens HiAk sank drastisk, fra 119 til 99 prosent.
  • Om dette er en reell forskjell, vet jeg ikke. De aller nyeste tallene kan være påvirket av forsinket registrering. Men dette må kunne avklares.

Publisering

HiAk ligger langt under HiO – og også under høyskolene samlet – når det gjelder publisering i fagfellevurderte kanaler. I 2009 var tallene:

  • 16 publiseringspoeng pr. 100 faglige ansatte ved HiAk
  • 32 poeng for høyskolene totalt
  • 48 poeng for HiO

De relative posisjonene for HiO, HiAk og høyskolene generelt er omtrent de samme som i 2005. Hvordan dette skal tolkes, er et annet spørsmål.

Personlig mener jeg tellekantsystemet er lite egnet som styringsinstrument for profesjonsfeltet. Det er tilpasset disiplinær kunnskapsproduksjon, der man hovedsaklig henvender seg til andre forskere. Men den debatten må føres i andre fora.

Stikkord

Prinsippielt

  • Komplekse prosesser blir ofte frustrerende fordi problemstillingene er uklare.
  • Dermed blir aktørene og deres interesser også uklare.
  • Kartlegging av fakta («fact-finding») kan bidra til klarhet
  • Klarhet betyr at vi vet så noenlunde hva partene er enige og hva de er uenige om
  • Kartlegging av fakta betyr å beskrive situasjoner på en slik måte at begge/alle parter kan være enige i beskrivelsen
  • En modell for kartlegging i en konfliktsituasjon er det tekniske beregningsutvalg ved lønnsoppgjørene
  • Kartlegging – spesielt der begge parter deltar – bidrar til å skape «øyer av enighet» i et opprørt hav
  • Metoden benyttes derfor ofte som verktøy i konflikter der partene ønsker å forhandle

Praktisk

  • I fusjons- og universitetsdiskusjonen sies det mye både om verden og høyskolene
  • Deler av dette kan forankres i empiri som alle kan være enige om
  • I vanlige diskusjoner legger vi ofte løsrevne data på bordet – men vi har sjelden  tid og anledning til å grave fram systematisk empiri
  • Når prosessen er viktig og langvarig nok, kan vi imidlertid bringe fram slik empiri i tilknytning til den løpende prosessen
  • Ordet følgeforskning blir for sterkt – men vi kan jo snakke om følgeanalyser eller følgedokumentasjon
  • Hittil har vi regnet på en del transaksjonskostnader – og kommet fram til ganske tydelige tall (etter min mening)
  • Disse kan og bør legges inn i debattgrunnlaget
  • Vi har god mulighet for å hente fram mer empiri som kan belyse og stabilisere diskusjonene:
    • Data om høyskolenes og avdelingenes forskningsproduksjon (målt som publiseringspoeng)
    • Data om kostnadene og inntektene ved master- og doktorgradsprogrammer – under ulike forutsetninger
    • Data om kostnadene og inntektene fra bachelorprogrammer – under ulike forutsetninger
    • Data om kjønnsfordeling blant studentene (eksempel)
    • Data om aldersfordeling blant de ansatte, osv
  • Alt krever en del arbeid – men de gode databasene som foreligger, gjør arbeidet overkommelig
  • Hva som faktisk bør dokumenteres, må imidlertid vurderes nøye.
  • Det må være en etterspørsel etter informasjonen – ikke bare et tilbud.
  • Dersom (noe av) dette kan koordineres med ledelsen, er det en fordel.
  • Men vi kan også utrede på egen hånd – fordi vi mener dette er viktig informasjon
  • Deretter kan vi bringe den inn i debatten – med den systematiske empiriens tyngde.

Tord Høivik

Advertisements

Entry filed under: Uncategorized.

Medlemsmøtet 14. april Kostnader ved fusjoner

1 kommentar Add your own

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


HiO og HiAk

Hva koster det å slå sammen to høyskoler til et nytt universitet?

Blog Stats

  • 1,494 hits

%d bloggers like this: